Det er en -59 Li som har gått lite. Jeg er eier nr.3, og har hatt den i nesten 10 år, han før meg var en venn av meg som hadde den 10 år før det. Han fikk den av sin daværende svigermor, som kjøpte den ny, og som brukte den for å kjøre sin datter i barnehagen. I ca. -70 ble den stjålet og kjørt 100 meter før tyven kjørte i et tre. Etter det sto den til ca. 1990, når min venn overtok, byttet forstilling til en identisk, og lakkerte den opp slik den er nå.
Lambretta er mye mer behagelig å kjøre enn de store Vespaene, som har hele motoren hengende ut på den ene siden. De er også slankere og mer elegante i linjene, og 150 Li av denne årsmodellen er en av de mest ettertraktede. Lambrettamodellene fra tidlig på 60-tallet ble veldig firkantede, noe som var moderne da, men slett ikke like stilig nå.
Det er noen mindre riper og skrammer i lakken, men den er i god bruksstand rent kosmetisk. Det er ikke rust, alle wirer ble byttet i forbindelse med at gaffelen ble byttet, bortsett fra speedometeret, hvor wiren nå er røket. Motoren er ikke åpnet noen gang, kun enkel service og en rens av forgasseren har vært gjort siden den var ny. Den starter alltid på første tråkk, selv om den har stått et år.
Det er noen mindre mekaniske ting jeg har planlagt å utbedre.
Montere nytt bakdekk, som jeg har liggende
Nye simringer i forhjulslageret
Nye bremsesko foran og bak.
Grunnen til dette er at simringene ikke tetter, og når man presser inn fett i fettniplene på hjulnavet foran, går dette rett ut i bremsetrommelen. Ingen stor sak å fikse, men ganske nødvendig.
Ellers trenger den en polering og kanskje flekke litt på noen mindre sår i lakken. Skiltene er på og bortsett fra dårlige bremser, er den bare å kjøre avsted.
Prisen vet jeg ikke enda, men det er lov å komme med fornuftige forslag
Marius Sorteberg, e-post marius@sorteberg.no, tlf. 920 35 444
